Lillebjorn Nilsen – Stilleste Gutt På Sovesal 1 lyrics

Lillebjørn Nilsen - Stilleste gutt på sovesal 1

Husker du den gangen da vi gikk på folkeskolen,
da sommer'n det var feri'koloni?
Vi møtte opp på Møllergata
fikk en lapp rundt halsen
med navnet og hvor lenge vi sku' bli

Opptil åtte uker var vårt tilbud fra kommunen
og selvsagt måtte vi bli tida ut
Så sto vi der og stamma
mens vi tok farvel med mamma.
Den eneste jeg kjente der var Knut.

På Møllergata Skole ble vi tellt og delt i grupper
som marsjerte ned til Østban' for å dra.
Jeg følte meg så ensom da jeg så at Knut var borte
en kompis hadde vært så fint å ha.

Det var ingen som jeg kjente da jeg kom om bord i toget
så jeg satt der uten noen ting å si.
Med trillrund skalle som var klippt en gang for alle
på vei til sommer'ns feriekoloni.

Ingen visste hvor vi skulle, noen gjetta og funderte
noen hadde vært på mange plasser før
Det var Brusetkollen, Eilert Sundt og Wergeland og Tangen
og visstnok noen steder lengre sør.

Jeg kikka ut av toget, det ble slutt pa hus og gater
det var trær og vann og grønt og sikkert bra.
Jeg satt der nokså stille, for jeg syns det var litt ille
å bli sendt avgårde hjemmefra.

Omsider var vi framme på or'ntlig bondelandet
Og en kraftig voksen stemme ropte: «Hør!»
Så kom det fram en mann som kallte seg for "Onkel"
men ingen av oss kjente'n ifra før.

«Det var på Capri jeg så henne komme» -sang onkel
og etter'n to og to marsjerte vi.
Kan tro vi var et syn:
førti gutter ifra by'n
på vei til or'ntlig feriekoloni.

Jeg skulle vel fortelle noe spennende som skjedde
men stort sett var det fotball og mat
Men jeg husker nokså godt at vi reiste hjem igjen
og mamma fikk se sommern's resultat:

jeg hadde lang fin lugg og fine bollekinner
hadde vrikka foten som seg hør og bør
hadde fått no'n nye venner
hadde felt no'n flere tenner
men ellers var jeg akkurat som før

Det er lagd så mange sanger om å ha det gøy på landet
denne handla om å lengte hjem.
Jeg husker noen kuer - kanskje ennå flere fluer
men det va'kke noe spennende ved dem.

Nå mange år etter kan jeg kikke opp på veggen
på et minne som jeg ennå har igjen
diplomet som jeg fikk
har en enkel symbolikk;
«Stilleste gutt pa Sovesal 1.»