Sandra Lyng Haugen – Sommerminner lyrics

Vi lå på gresset i hagen. Hadde sommerfugler i magen.
Glemte tid og sted når vi la oss ned.
Vi så skyene passere, begge ville ha mere.
Jeg fikk aldri nok av deg!

Kanskje var det solen som gjorde det, kanskje var det stjernene?
Som fikk meg til å føle det, jeg vet ikke.
Kanskje var det varmen som gjorde det, kanskje var det bølgene?
Som fikk oss til å gjøre det, jeg vet ikke.

Jeg vet ikke, jeg vet ikke..

Akkurat som det var i går, sommerminnene består.
Blikket forførte meg, turte ikke si jeg hadde lyst på deg.
Det var en dag vi hadde fri, hadde all verdens tid.
En ting førte til en annen.

Kanskje var det solen som gjorde det, kanskje var det stjernene?
Som fikk meg til å føle det, jeg vet ikke.
Kanskje var det varmen som gjorde det, kanskje var det bølgene?
Som fikk oss til å gjøre det, jeg vet ikke.

Minnene blir aldri glemt, å nei!
Inni er de alltid gjemt, å å.
Minner jeg kan leve på fikk jeg av deg.

Minnene blir aldri glemt, å nei!
Inni er de alltid gjemt, å å.
Minner jeg kan leve på fikk jeg av deg.

Kanskje var det solen som gjorde det, kanskje var det stjernene?
Som fikk meg til å føle det, jeg vet ikke.
Kanskje var det varmen som gjorde det, kanskje var det bølgene?
Som fikk oss til å gjøre det, jeg vet ikke.

Kanskje var det solen som gjorde det, kanskje var det stjernene?
Som fikk meg til å føle det, jeg vet ikke.
Kanskje var det varmen som gjorde det, kanskje var det bølgene?
Som fikk oss til å gjøre det, jeg vet ikke, jeg vet ikke..

Jeg vet ikke..